HOME CONTACT LINKS PRESS / PRENSA / JOURNALISMUS Last actualized: July 19 th; 2017;  by Hubert Weber ©
WINES / VINOS / WEINE SPIRITS / SPIRITUOSEN / ESPIRITUOSAS CONSULTING
CUISINE / REZEPTE / BAR TOURISM / TURISMUS / TURISMO CULTURA / CULTURE / KULTUR
ALREDEDOR DEL VINO / ARROUND THE WINE / RUND UM DEN WEIN
WINE-PHILOSOPHY / PHILOSOPHIA ENOLOGICA / WEIN-PHILOSOFIE
  EINKAUFEN / WHERE TO BUY / COMPRAS
Argentinsk vin

Min første innskytelse da det ble klart at jeg skulle ha et 10-dagers opphold i Buenos Aires, var at jeg skulle ta med noen flasker europeisk vin fra Norge. For er det én kategori viner jeg ikke finner interessant, så er det argentinsk vin. Jeg har besøkt landet én gang før, og var da innom flere anerkjente produsenter i Mendoza. Men jeg fant ingenting som ga meg det jeg håper skal komme ut av et besøk – begeistring, et kick, åpne dører inn til noe som befinner seg utenfor egen horisont.

Dette handler selvfølgelig om preferanser. Jeg har ingen problemer med å forstå at folk som liker svær vin synes de får veldig mye vin for pengene dersom de kjøper en Mendoza-malbec til kr 200. Men ettersom både 100% nye fat og høye alkoholnivåer i utgangspunktet gjør sjansen mindre for at jeg vil få noe ut av en hvilken som helst vin, skal det mye til for at mendoza-malbec’er kan gi meg en positiv opplevelse.

Kan man som vinskribent tillate seg en slik distanse til en såpass betydelig kategori som argentinsk vin? Både ja og nei. Konsekvensen av å fordype seg i enkelte områder, er at det blir mindre tid til andre. Jeg mener det er bra å være åpen om egne prioriteringer, og går ut fra at dem som leter etter godt stoff om argentinsk vin har gitt opp meg for lengst.

Samtidig vil det å slå seg til ro med en desinteresse i forhold til en så betydelig kategori som Argentina, og ikke følge med på bevegelser gjennom litteratur og sporadiske smakinger, være feil. Ingen vinland står stille. Det er alltid en mengde ulike tendenser som forandrer helhetsbildet fra år til år. Det er aldri mulig å konkludere. Den som ikke følger med risikerer å stivne i en utdatert forståelse som ikke er relevant for den nye vinen.

Så jeg har pliktskyldigst fulgt argentinsk vin fra sidelinjen. Jeg har smakt vinene som dukker opp i Norge. Men de aller fleste har bekreftet mitt negative inntrykk; dette er ikke for meg.

De positive unntakene fra dette elendighetsperspektivet er følgende fenomener:
-Weinert, som lager viner i en langt mer klassisk stil enn alle andre produsenter i Mendoza, og som er godt representert i Norge.
 -Man får mye for pengene i aller laveste prissjikt. Nevnte Weinerts Carrascal til rundt kr 120 har gjennom mange år vært et av Polets beste budsjettviner. Men også viner som Quara Malbec fra Félix Lavaque og Passo Doble fra Masi gir mye vin for under kr 120.
-Utviklingen i Patagonia; Bodega Chacra, som har dansk vinmaker, fører an i det som kan bli et nytt interessant voksested for pinot noir. Den unge vingården lager allerede gode og syrlige pinot’er med alkoholprosent på 11-tallet.

En uke inn i Buenos Aires-oppholdet, har jeg bare fått enkelte justeringer av helhetsinntrykket. De musserende vinene – og særlig til Cruzat – er bedre enn forventet. De ueikede vinene til Tacuil viser at det er mulig å lage malbec-viner i en frisk og mineralsk stil, og bør inspirere flere produsenter til å justere kursen. Bodega Noemia i Patagonia lager rene og klassiske malbec-viner med kjølig frukt og toppvinen Noemia har en nærmest Bordeaux-beslektet tekstur.

Den hittil beste flasken har imidlertid vært en moden Angelica zapata fra Catena. Etter å ha diskutert lagringspotensialet til argentinske toppviner med en av landets ledende sommelierer – hans påstand var at argentinske toppviner sjelden utviklet seg positivt ved lagring – var det en stor opptur å smake en 12 år gammel cabernet som var i sin beste form: Med klassiske cabernet-aromaer av solbær og blyantspiss, fin friskhet i frukten og en eksemplarisk tørr finish.

Problemet med de store malbec-vinene, bortsett fra eikebruken, er at de ofte har for slapp tannin-struktur. De beste eksemplarene har imidlertid en frisk syrlighet i midtpartiet og en tørr bitterhet i finish. Kanskje vil de nye vinene fra Patagonia inspirere vinmakerne i Mendoza til å plukke tidligere og få mer friskhet også i disse vinene. Nettopp dette er den viktigste grunnen til at jeg er optimistisk på vegne av Argentinas vinframtid: Mens landet i mange år var totalt dominert av Mendoza og hadde en nærmest monolittisk kvalitetsforståelse og produksjon, er bildet i ferd med å bli mer sammensatt. De nye regionene bidrar ikke bare med nye, interessante viner – de bidrar også med nye impulser som vil bidra til en nødvendig fornyelse av den argentinske vinbransjen.

Nils Are Økland

http://www.vinforum.no/?page_id=5711